Takk for presangen Tante Anni!

Alt er større i Amerika - del II

Vårt lokale supermarked er på størrelse med en liten stat i Europa, så det blir ofte vanskelig å begrense seg når vi går innom for å kjøpe melk og brød og sånnt.

Dette har selvfølgelig amerikanerene planlagt for, så vår blokk har egne handlevogner. Da går det som følger: varene blir pakket i poser av betjeningen i butikken, en kjekk ung mann (ikke sett damer enda) kjører handlevognen til bilen og hjelper med å laste inn, så kjører vi hjem og laster varene opp i blokkas egen handlekorg, tar heisen opp og kjører handlevogna inn på kjøkken. Genialt!

Blogging

Vi sliter med dårlig internett dekning i leiligheten vår, derfor blir det ikke så mye blogging. Har kun tilgang på balkongen mot parkeringplassen og der er det ganske bra med insekter om kvelden og lite fristende å sitte for lenge. På balkongen mot havet er det derimot perfekt, så kan ikke si vi har så veldig mye å klage over på denne turen. Trodde at 2,5 uker skulle være lenge nok, men kunne ha vært her mye lengre.Det har vært travle og veldig kjekke dager. De siste dagene var satt av til soling og bading, men da kom regnet, bøndene blir nok glade.

Bildet ble tatt første dagen, med Helges nyinnkjøpte selvutløserdings. Mor er glad for å være fremme, vi andre er nervøse for surprisepartyet senere på kvelden.

Key West

Florida 2009

Første stopp på cruiset var Key West. Gikk litt rundt i byn med mor, far, Ingrid og Irene. Har vært der før - i 1997 - men det er flere orkansesonger siden, så mye var forandret. Sloppy Joes bar, Hemmingways stamplass var fremdeles der, sammen med alle de andre barene som serverer tequila fra tidlig morgen. Vi så pirater med papegøyer, Elvis i en bar og Tante Sigrun og Onkel Ivar på et tog. Så gikk vi tilbake til båten og hadde lunsj og drinker på soldekket.

Alt er mye større i Amerika

Vi klarer ikke fylle opp handleposene!

Regn!

E det muligt! Øsepøs i Fort Pierce i dag, dagen som var satt av til soling og bading. Mye har skjedd siden vi kom, og vi har mye på programmet de siste dagene i ferien. Får nok bare slappe av på terassen med en bok. Ikke så ille det heller.

Cruise

Hadde ikke de helt store forventningene, men bra var det! Imponert over organiseringen både da vi skulle ombord, og svært fornøyd da vi fikk lugaren, stor og fin og romslig balkong.
Da vi lå til kai i Fort Lauderdale hadde vi utsikt til Oasis of the seas - verdens største cruiseskip - kanskje neste tur?

Solemandag

Så måtte det jobbes med brunfargen før cruise, travle dager! Irene kom til "vår strand", det ble lite soling men mye bading og en lang tur på stranda før vi kjørte inn til Fort Pierce og hadde lunsj på piren.

Pedikyr-søndag

Flott må det være når vi skal på cruise. Søndagen før vi reiste tok Anne oss med til sin favorittnegleplass. Her ble det fotmassasje, pedikyr og manikyr før kvelden ble avsluttet med margaritas på stranden.

STS-129 Atlantis

Flyshowet var vel og bra, men oppskyting av romfergen er nok en større begivenhet! En god stund før vi reiste ble det klart at romfergen Atlantis skulle skytes opp fra Cape Canaveral 16. november kl 14:28. Vi måtte selvsagt ta turen opp for å se dette på så nært hold som mulig.

NASA selger billetter til oppskytningen, men de var utsolgt lenge før vi ble klar over at de i det hele tatt fantes. Men et bra alternativ er å se oppskytningnen fra strandkanten i Titusville ca 15 km unna. Så vi satte oss i bilen og kjørte i 2 timer for å komme dit.

Da vi var på plass over 4 timer før den store begivenheten var det allerede begynt å fylles opp med biler og folk overalt hvor det var mulig å se romfergen. Vi fikk sikret oss en god plass ute på en pir og hadde fri sikt til utskytingrampen.

Ventetiden gikk ganske fort, vi fikk spist lunsj, snakket med noen hyggelige amerikanere, Anne leste litt i boken sin og vi diskuterte med folk rundt oss for å få klarhet i hvilken av de 2 utskytingsrampene vi kunne se som var den riktige. Var ikke så lett å se det på avstand. Og til slutt lettet romfergen fra den rampen vi ikke konsentrerte oss om.

Vi ble løpende orientert om nedtellingen via SMS fra Andreas hjemme i Norge.

Fergen lettet nøyaktig på tiden kl 2:28 PM som de like å si her. Det var et utrolig syn, enormt mye røyk og flammer. Og det gikk ikke mange sekundene før den var langt avgårde. Flammene ble ekstra kraftige hver gang den gikk gjennom skyene. Vi kunne også se helt tydlig at "booster"-rakettene ble koblet fra etter ca 2 minutter. Lyden var ganske kraftig til tross for avstanden, men ikke så høy som på F16 for 2 dager siden.

Jeg så i kikkerten mens Anne tok bilder. Jeg hadde også planer om å filme oppskytingen, men glemte trykke på utløseren i all spenningen.

Da det hele var over skulle vi og sikkert 50.000 ameikanere kjøre hjem samtidig, det ble det litt traffikkaos av. Vi brukte ca 4 timer tilbake til Fort Pierce, men hadde da 2 stopp bl.a for å spise middag. Så det gikk egentlig ganske radig.

De få sekundene med oppskyting var absolutt verdt 6 timer i bilen + 4 timers venting. Neste gang prøver vi å komme enda nærmere. Dette kan anbefales.

Stuart Air Show

Jeg ble veldig begeistret da jeg fant ut at det skulle være flyshow i Stuart et par dager etter vår ankomst. Programmet var pugget på forhånd, og billetter ble kjøpt i god tid.

Vi fikk en smakebit på showet allerede fredagskvelden da det ble fløyet i formasjon med blinkende lys og fargerik røyk etter solnedgang.

På lørdagen troppet vi opp kl 13, akkurat i tide til å få med oss åpningsnummeret med fallskermhoppere, hangglider og 2 akrobatikkfly.

Så gikk det slag i slag med halsbrekkende stunts, formasjonsflyging med millimeterpresisjon, demonstrasjon av militærfly (A-10 Warthog) og verdens raskeste pickup med jetmotor og mye røyk og flammer. På slutten av dagen kom F16 som imponerte med høy fart og ikke minst - høy lyd.

Jeg koste meg med å se på alle flyene, og Anne koste seg med å se på alle folkene.

Mitch og Irene som skulle vært med oss fra starten kom ca kl 15:30, men de fikk likevel med seg ganske mye av showet.

Været var helt perfekt med strålende sol, ca 25 grader og en sval bris.

Fort Pierce

Vel fremme i leiligheten i Fort Pierce. Ble tatt vel imot, leiligheten har vært stengt en stund og har hatt fuktproblemer, så jeg er litt spent på hvordan natten går. Men lyden fra bølgene og utsikten er fantastisk, håper jeg har helse til å bli boende. Har besøkt vertskapet og gjort litt nytte for oss, de hadde problemer med Mac og DVDspiller. Fint er det, for noen leie er det ikke snakk om. Leiligheten vi låner har 2 soverom, 2 bad, stor stue og kjøkken, og, som allerde nevnt, en fantastisk havutsikt. Vi bor rett på stranda og har tilgang til et flott basseng.

Et lite problem er at vi ikke har nettilgang. Det er bare å si; Hei, jeg heter Anne og jeg er nettavhengig!

Bilder fra The Sands on the Beach:

Mor 70 år - surpriseparty

Og, som hun gjentatte ganger presisterte utover kvelden, grunnen til at hun reiste til USA var at hun ikke ville feire. Overraskelsen var stor, heldigvis har mor mi god oppdragelse, så hu bankte hverken meg eller systerå, bare kviskra litt trusler i øyrene våre. Det ble 36 gjester, nydelig mat, mye god drikke og en fantastisk god kake med norsk flagg og "Gratulerer med dagen Oli". Etterpå var det gaveåpning med familien hjemme hos Sigrun og Ivar. Ingrid, Irene, Anne, Steven og Mitch kom fra Vero Beach. Om noen dager er nok alle enige om at det var en fin kveld.

Litt øvegidde når alle begynte å synge. Surprise!

Kvelden ble avsluttet med stort fyrverkeri, selv om vi prøvde å overbevise mor at det var til ære for henne, var hun nok klar over at det var for åpningen av Stuart Air show - og der var vi selvfølgelig hjertelig tilstede hele neste dag.

Tysk

Jeg slet med tyskere på hele turen, de ser på meg når jeg snakker engelsk, prøver seg først på tysk, jeg fortsetter på engelsk, og så spør de om jeg kan snakke engelsk, please! Tastaengelsk skulle da være forståelig for tyskere? Eller snakker jeg litt Spanglish? Que pasa? Aaaarrrhhhhh!

Frankfurt

Ikke mulig å bestille transport for gamle og syke på flyplassen på forhånd (bare rullestol, og det ville nok bli tatt som en fornærmelse), og slett ikke nødvendig i følge Lufthansa. En time var god tid, vi trengte ikke mer enn en halv time fra gate til gate. Men da vi ankom, litt forsinka, og måtte i buss inn fra flyet, rundt halve flyplassen, taxa rundt resten da vi landa, ja da var det jammen boarding på flyet til Miami. Damene i ankomsten så litt stressa ut da jeg sa Miami og astmasyke foreldre, ropte mye og fort på tysk, og fikk oss jammen oppi en bil så effektivt som bare tyskere kan være. Det ble 2 hjul i svingene, fra B til C, og det var ganske mye lengre enn det så ut på kartet i Lufthansamagasinet. Ingen pes i den siste sikkerhetskontrollen, og vi var ikke engang de siste ombord.

Velkomstkomite i Stuart

Var ganske effektive, men brukte noen timer gjennom sikkerhetskontroll, i kø hos Avis og på bilturen opp til Stuart. Da var det stas med norsk og amerikansk flagg på fortauet utenfor condo'en til Sigrun og Ivar. Kjølig drikke, nydelig lasagne og ferdig oppredde senger er fantastisk når en har vært på reise i 19,5 timer. Mor og far blir boende i Stuart. Sigrun har skaffet en leilighet som til og med har gjesterom til oss hvis vi ikke gidder kjøre tilbake til Fort Pierce - 45 min lenger nord. Det kan være en fordel når 70 års dagen skal feires. Vi har lovet mor at det skal bli stille og rolig, men har ikke tenkt å holde det. Blir stor fest med over 40 gjester, god mat er bestilt sammen med kake med norsk flagg. Spørs om jeg kan reise hjem igjen på samme fly som mor mi.

Surpriseparty for Mari Mar

Årets beste lunsj!

Mari Mar ble 40 i sommer. Tess, Kristin og jeg mente at det måtte feires, og det ble en uforglemmelig champagnelunsj på Tango.

Vi samlet 13 damer, den største overraskelsen var at Toni kom fra London. Det ble litt tårer, mye latter, nydelig mat og mye bobler.

Øve dammen te Junaiten

Vi begynner å bli reiseklar. Billetter, innreisedokument og passet ligger klar allerede, medisiner er hamstra (Tamiflu'en er med) og vi har planlagt hva vi skal pakke i. Dette høres veldig organisert ut, men resten blir nok ikke gjort før i siste liten.

Vi skal bo i Fort Pierce, som er ca midt mellom Orlando og Miami.

Litt mimring fra forrige gang vi var der:

Mimreflorida

Gimpeprosjekt

Perfekt innevær, så jeg rota fram gimpen fra haugen med halvferdige prosjekter. Har ikke gipma på flere år, så det tok litt tid å komme i gang. Første gang jeg lager et ensfarget teppe, og målet er å være ferdig til jul, slik at jeg kan gi det bort i gave.

Her er noen bilder, den noe spesielle hårbøylen skyldes at det var halloween, det er ikke vanlig lørdagsantrekk på Odnaberget

.