Denne fantastiske innretningen fant vi på en motorveikafé i Tyskland på veien ned. Jeg ble så imponert at jeg bare måtte lage en liten film. Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse nok til å filme kun på andre forsøk.....
Som sagt så kom internettmannen i går kveld. Det var ikke mulig å montere antennen på vår egen vegg, vi måtte høyere opp for å få fri sikt til senderen. Etter dyktig utført overtaling fra Marimar pr. telefon gikk han med på å sette opp antennen øverst i bygget.
Etter en lykkelig time på nett i går kveld var det slutt, signalet forsvant!
Fikk heldigvis liv i nettet igjen i dag, så nå er alt bare fryd og gammen.
Jeg begynner nå å komme ajour med jobb-plikter og skal snart møte Anne nede på stranden.
Nå ringte det nettopp på døren, var sikker på at det var internettmannen som kom. Men det var postbudet. Vi fikk 2 brev, det ene hadde tatt godt og vel 2 uker, det andre bare 3 dager fra Randaberg. Så nå vet vi at adressen som står på siden her er korrekt.
Julekort mottas med takk!
Internettmannen som skulle komme forrige uke er ventet i dag. Vi er veldig spent og håper å komme på nett i løpet av dagen. Han skulle kommme kl 10, nå er klokka 12 og vi venter fremdeles i spenning.
Blir stas når det ikke lenger tar 10 min å laste ned en epost.
Klokka er blitt 14......... og 16........
Og så kvart på seks, da vi hadde gitt opp ventingen for dagen, sto det plutselig en smilende, ung mann på døren. Han må la seg overtale av MariMar før han setter i gang med installasjonen av antennen. Helge er med å hjelper, de borrer og bråker uti gangen. Jeg holder meg på kjøkken og prøver å la være å gå i veien. Ulidelig spennende.........
Kl 1915 var vi på nett. En ikke helt lovlig montert antenne på ytterveggen i 4. etg gjorde susen, sikkert lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Nå blir vi nok sittende foran hver vår skjerm i kveld. Har vi det ikke koselig?
I dag har det regnet og regnet. Vi har såvidt vært ute og spist lunsj og kjøpt Vg. Måtte finne frem skjerf, støvletter, pulsvarmere i ull osv. 13 grader er altfor kaldt! Har funnet frem den oljefylte ovnen for å få tørket klær og sko, og sitter under ullteppe i sofaen. Dette må det snart bli en slutt på! Heldigvis er meldingene bedre for i morgen.
For 2 år siden leide vi en Renault Scenic - en nokså alminnelig personbil på størrelse med en Golf, bare litt høyere - her i Spania. Da vi kom til Toledo og skulle sjekke inn på et hotell så spurte de oss om det var vi som hadde den store bilen. Jeg lurer litt på hvilken størrelseskategori vår VW Transporter havner i her?
Lukeparkering er påkrevd nesten overalt, noen steder er gatene så smale at man må klappe inn speilene for å kjøre gjennom. Støtfangeren er ikke sikkerhetsutstyr, det er mer et aktivt parkeringsredskap. Det er jo ikke alltid at luken man skal parkere i er stor nok, da kan man enten lete etter en større luke, eller man kan gjøre som spanjolene og utvide luken litt ved hjelp av støtfangeren.
I forrige uke ble vi vitne til en spanjol som faktisk ikke kunne lukeparkere, han strevde verre med å få bilen inn i en luke som var mer enn stor nok. Han dunket borti bilen forran seg og bak seg (vår bil) og havnet delvis oppå fortauet før han fikk parkert. Bilen hans var full av bulker og riper, det så heller ikke ut til å være et eneste helt lykteglass på den.
Egentlig så burde ikke lukeparkering være nødvendig siden vi har egen garasje. Både garasjeporten og selve garasjen er høy nok for bilen vår, problemet er en liten bakke ned fra porten til garasjen. De som bygde blokken her mente sikkert at det ikke gjorde noe at takhøyden i den bakken er 30 cm lavere enn resten....
Lørdag kjørte vi ca 1 300 km. Det tilsvarer Stavanger-Oslo-Stavanger-Oslo.
Bildet er av Helge som fyller diesel i nærheten av Granada.
Murhus har nok mange fordeler, men spesielt godt lydisolert er de ikke. Vi vet at nabofruen over oss alltid går med høye hæler inne. Vi vet når de dusjer, når de trekker i snoren, når de kommer og når de går. De vet nok stort sett det samme om oss også, selv om Helge sjelden går med høye hæler her.
Alle naboene vet nok også helt sikkert at vi flyttet inn på lørdagskvelden i halv tolv tiden (måtte jo ha litt tapas først).
Alle våre kofferter, poser og sko ble sendt opp i heisen. Den plinger og plinger og plinger. Opp og ned og opp og ned.
Tar nok litt tid å bli vant med alle lydene.
Men om natten er det rolig, vi tror i alle fall det, for vi sover begge veldig godt her.
Kom fram i titida i går kveld etter en lang dag med over 1300 km kjøring. Været var nydelig gjennom hele Spania. Dagen startet med 4 minusgrader ved grensen til Frankrike men kom opp i 17 varmegrader når vi kom ned til sjøen ved Malaga.
Vi kom for sent til å få handlet, så da ble det litt tapas i en lokal bar her i Manilva.
I dag har det vært 22 grader og sol. Herlig å få pakket frem sommerklærne.
Søndag er tapasdag i Manilva. Flere av gatene i byen stenges for trafikk og alle barer har drikke og tapas til 1.5 Euro. Mye folk og liv.
Vi får ikke lastet opp bilder før vi får installert bredbånd i leiligheten.
Har kjørt ca 2300 km siden i går morges og det er bare litt over 1200 igjen. Vi gledet oss til å dyppe tærne i middelhavet i dag, men her er det bare 4-5 varmegrader så hotellrommet frister mer.
Vi startet turen med en rolig overfart med Prinsesse Ragnhild. Kjørte gjennom Danmark på et øyeblikk og endte etterhvert opp i Prüm i Tyskland, ikke langt fra Luxemburg. De siste milene snødde det.
Vi bodde på et hotell som var så stygt at det ble litt stilig, skikkelig 70-talls stil mikset med 80-talls nips. Men service og frokost var det ingenting å si på, ikke prisen heller. Bare synd vi ikke tok oss tid til å prøve kurbadet.
Det var 5 minusgrader om morgenen og vi måtte skrape bilen. Dagen i dag startet med 2 litt dramatiske hendelser: Først sviktet GPS'en, vi måtte ty til profesjonell kartleser og gammel kartbok med feil nummer på veiene. Etter en times kjøring fikk vi i tillegg steinsprang og en 10 cm sprekk i frontruta, den utvidet seg til 15 cm i løpet av dagen.
Det ble aldri mer enn 4-5 plussgrader i løpet av dagen selv om vi nå er helt i Perpignan ved middelhavet, ca 3 mil fra grensen til Spania. Vi har kjørt gjennom Luxemburg, Nancy, Dijon og Lyon på veien.
Årets Beaujolais Nouveau ble sluppet i går og vi kjøpte med oss en flaske da vi kjørte gjennom Beaujolais. Den viser seg nå å være veldig udrøy.
I morgen skal vi kjøre langs kysten av Spania via Barcelona, Alicante, Granada og Malaga og kommer muligens helt frem til Manilva.
Takker for alle kommentarer på bloggen. Spesielt til alle som forstår seg på sko.
Snart reiseklare. Har pakket altformye. Helge mener 8 par sko er litt i overkant. Værmeldingene er bra, så vi har bestilt luksuslugar på MS Ragnhild til onsdag kveld. Renger med å være i Manilva søndag formiddag. Hasta pronto.
Nå er det bare litt over en uke til vi setter kursen sørover. Har akkurat opprettet denne bloggen og prøver å finne ut hvordan det virker.
Litt informasjon om Manilva ligger her: http://www.manilvalife.com/
Festivaler i Andalucia: http://www.andalucia.com/festival/home.htm
